lørdag 31. juli 2010

Liten asiat velter stort lass

Sitter paa Heathrow STOPP AAttende time STOPP Mista flyet til Oslo STOPP Hovedsaklig pga passasjer i Hong Kong som fant ut at hun ikke var i form til aa fly naar flyet hadde begynht aa taxe STOPP Reist i over 28 timer STOPP Kaaanskje med paa 17-flyet til Oslo STOPP Mista toget fra Oslo-Trh for lengst STOPP Ingen ledige billetter til Trh ikv? STOPP Sliten STOPP Overtroett STOPP Hvor er sekken min? STOPP Vil tilbake til Asia SLUTT

torsdag 29. juli 2010

Siste stopp: Kuala Lumpur

Kuala Lumpur betyr visstnok "gjoermete estuarie" fra tidligere tider. Jeg har ikke akkurat funnet mange tegn paa opphavet til navnet paa denne metropolen, det var derimot en slags innbydende men paa samme tid eksotisk overgang tilbake til sivilisasjonen. Rart aa tenke paa at det kun er faa dager siden jeg traska rundt paa Gili Islands, kunn forbikjoert av hestedrosjer og syklister, samt dusja i saltvann. Her i KL, Malaysia er det relativt rent, pent og urbant. Ikke mange vestlige aa se her i forhold til Bali & Gili, og det er en del glaning spesielt naar jeg tar LRT'n, men det er jo bare morsomt! I gaar kom tilogmed en malaysisk gutt bort til meg og spurte om jeg var fra Europa og om jeg hadde proevd aa staa paa ski (det var hans store droem).

At det kan vaere saa abnormt enkelt aa finne frem i en saa stor asiatisk by er egentlig ganske merkelig, men da oppsummerer jeg grunnen med ett enkelt ord : tog. Jeg har farta paa kryss og tvers gjennom KL uten problemer, ved bruk av spesielt LRT - Light Rail Transit, et hoeyhastighetstog. Selv en ape kunne funnet ut av det systemet (og naar jeg tenker tilbake paa en viss nevnt sjekkereplikk saa stemmer jo det ganske bra!).

Her bor jeg paa et enkelt hostel kalt Matahari Lodge, til 54 kr natta ipaa sovesal foerste natta, og 64 kr natta paa singelrom i natt. Genial plassering i Chinatown - tett ved billig gatemarkedshopping og Reggae Bar (nevnt i Lonely Planet), og noen skritt fra en LRT-stasjon.

Da jeg kom i gaar var jeg noget sliten etter aa ha staatt opp kl.4, men var litt for gira etter aa se Petronas Twin towers og KLCC Suri shopping centre - saa turen gikk dit. Og der gikk mye av dagen gitt. Paa kvelden gikk jeg til Reggae Bar og hadde funnet noen nye venner etter noen minutter. Komisk plass, men veldig goey! Jeg var littegranne troett da jeg maatte staa opp kl. 06:45 i morges, men hvis jeg skulle komme meg opp pa Petronas Skybridge var det bare aa bite tennene sammen. For aa sikre deg en plass maa du nemlig dra tidlig og stille deg i koe for aa booke en billett. Jeg satt paa gulvet og halvsov i de snaue to timene det tok, saa det gikk jo fint. Deretter gikk turen til sommerfuglparken, der jeg nerda rundt med kameraet mitt en times tid, foer jeg dro tilbake til Petronas. Utsikten var flott, men det var mest kult bare aa ha vaert der egentlig, paa brua i 41.etg mellom de 88.etg. (droeye 400 m) hoeye taarnene. Imponerende byggverk! Resten av dagen har jeg tilbragt med aa prute saa det hagla ringgit paa markedet i Chinatown, og saa har jeg vaert og kikka litt rundt paa kvelden. Petronas var forresten flottest om kvelden.

Akkurat naa er jeg litt sur paa ryggsekken min som nekter aa la meg putte oppi noe mer, men jeg kan vel ikke forvente at den skal kunne utvide seg til det uendelige heller. Hjemreisa begynner i morra, det foeles megakjipt men det blir da sikkert litt godt aa komme hjem og... Det gjoer jeg imidlertid ikke foer paa loerdagskvelden, saa det blir en lang tur. Ingen egne bilder jeg faar lagt inn denne gangen heller, men det kommer senere... Hasta la vista!

mandag 26. juli 2010

"Alene" paa Gili Trawangan

Den 22.juli befant jeg meg alene paa brygga paa Gili Trawangan og vinket farvel til gruppa mi som sto paa baaten til Bali. Det markerte overgangen til min "alenetid" resten av ferien, noe jeg var saers lite bekymra for. Dette landet er det vanskelig aa foele seg utrygg i - det kan jeg skrive under paa. Det var likevel kjipt aa ta farvel med spesielt to av jentene i gruppa - kanadiske Michelle og engelske Charlotte. Vi hadde blitt et trekloever som passa utrolig bra sammen. Den ene skulle videre til Singapore og saa hjem, den andre skulle begynne paa en ny GAP-tur fra Bangkok og nedover Soer-Thailand. Hadde det ikke vaert for det, hadde vi slaatt oss sammen. Men jeg ble altsaa igjen paa Gili Trawangan. Dagene som skulle komme ble et prima eksempel paa hvordan tilfeldigheter former ferien din i Asia - spesielt hvis du reiser alene. Og paa den positive effekten det har aa kaste til side noen av de mange fordommene vi har med oss fra vesten.

Saa, hva naa? Jeg tusla vekk fra brygga mens de lokale gili-guttene kikka nysgjerrig paa hva for slags vesen jeg var som gikk fra en svaer flokk til plutselig aa tasse rundt alene. Vel, hotellet hadde jeg allerede sjekka inn paa, saa neste "mission" maatte vaere aa nyte aa vaere litt for seg selv, fant jeg ut. Egentlig er det til tider ganske slitsomt aa farte rundt med en gruppe, selv om det er veldig morsomt og koselig mesteparten av tiden. Jeg skal ikke legge skjul paa at et par medlemmer av gruppa var til aa graate og le av paa samme tid i blant. Etter noen herlige timer ved bassenget fant jeg ut at denne kvelden passa perfekt for aa ta det med ro, det var ikke en saakalt party-kveld uansett (det vil si at det var litt mindre party fever paa barene enn paa en party-kveld...). Den planen gikk jo saa til de grader i vasken. Paa vei til hotellrommet moette jeg fem norske gutter som nesten var naboene mine - og de spurte om jeg ville bli med dem til en plass med live reggae. De var skikkelig artige karer fra Oslo, og vi hadde en super-artig kveld. Jeg moette ogsaa masse andre rare figurer, bl.a. noen slitne surfere fra Australia og et par briter som ikke helt hadde skjoent at hvis du vil styre unna "magic mushrooms" boer du kanskje la vaere aa kjoepe drinken "mushroom shake". Han ene plagdes med at han trodde mora hans sto bak seg hele tiden, og ga meg tidenes sjekke-replikk: "Wow - you look like a little monkey!". 

Osloguttene skulle dra tilbake til Bali dagen etter, saa da fikk jeg endelig en avslappingsdag for meg selv (nesten ihvertfall). Jeg laa paa stranda, bada, snakka med tilfeldige turister og lokale, vandret rundt ogg utforska landsbyen, gikk ut og spiste paa kvelden - og gikk faktisk paa ute-kino (med liggemoebler og gigantisk skjerm). Det var gratis, men man maatte kjoepe noe aa drikke. De hadde det desidert beste popcornet jeg noen gang har smakt.

Neste dag gikk jeg paa bungalow-jakt. En finsk gutt jeg kom i kontakt med paa nettet via GAP var paa vei til Trawangan. Han virka kjempegrei, og baaten hans var forsinka saa jeg fiksa bungalow til han ogsaa med det samme, siden han spurte om det. Jeg ville bort fra partystroeket, saa jeg gikk mot den fineste delen av stranda, og etter ca 300 m spurte en liten indoneser med verdens blideste smil meg om jeg var "looking for room?". Jeg ba om aa faa se rommene, og var ikke i tvil ett sekund. Jeg ble forelska i bungalowen min ved foerste oyekast. Ca. 250 kr. natta.... helt utrolig! Da den finske gutten (Santeri) kom, gikk vi for aa bade. Allerede etter 20 minutter hadde jeg tenkt ca. 10 ganger: "hjelp, han prater jo konstant, og saa hoeyt!!!!" Likevel, han er jo grei, tenkte jeg, og jeg maa vaere litt tolerant. Vi hadde ikke akkurat noen avtale om aa henge sammen i mange dager heller. Paa kvelden gikk vi for aa spise og ta noen drinker. Jeg hadde som vanlig lyst til aa prate med og treffe andre folk ogsaa, men hver gang vi kom til en ny bar ville han at vi skulle sette oss lenger unna musikken, slik at vi kunne prate (dvs slik at HAN kunne prate). Han prata fortsatt konstant, jeg har aldri moett noen liknende, jeg slapp aldri til og satt bare og sa "mhm" "mhm" "mhm" etter hvert. Det tok bare helt kaka da vi kom til favorittbaren min og han ville sette seg i et hjoerne fordi musikken var for hoey og han sa han holdt paa aa miste stemmen....! I wonder why? Det eneste jeg fikk skvist inn andre veien var hvor fantastisk Gili Meno var, og da ville han dra dit dagen etter. OK for meg, jeg savna plassen litt uansett. 

Vi dro til Meno dagen etter, og hadde faatt booka rom pa Kontiki der jeg var med gruppa. Paa baaten dit kom vi i prat med ei australsk jente som skulle dit paa dagstur. For aa gjoere en lang historie kort, vi hadde en fin dag paa Meno, men jeg endte opp med aa dra tilbake til Trawangan samme dag, sammen australske Holley, delvis pga jeg holdt paa aa bli gal av Santeri (han var frekk mot de lokale ogsaa, det var det verste). Holley hadde ei ekstra seng paa rommet sitt paa Trawangan, saa jeg fikk overnatte der, gratis! Jeg bestilte baat til Bali til dagen etter, og var sammen Holley resten av dagen og kvelden. Vi ble kjent med noen lokale som vi gikk paa solnedgangtur med paa toppen av "fjellet" paa oeya, og til solnedgangspunktet (elendig solnedgang denne kvelden men). Holley reiste paa budsjett (9 mnd rundt i Asia), saa vi spiste billig paa markedet der de lokale spiser. Kjempegode lammesatay-spyd (eller kanskje det var geit?), og noen feite lokale pannekaker med sjokoladefyll til dessert. Alt til ca. 15 kr pr. pers totalt! Mens vi spiste ble vi kjent med enda noen lokale, skikkelig artige gutter, og invitert paa lokal fest. Nar de lokale fester, har de det moro men det er ikke saann roelpefaktor over det som det ofte blir i Norge. Aa sitte aa prate og hoere paa musikk holder lenge. De hadde nok forsynt seg av litt super-sopp, det var mye fliring, men de proevde ikke aa prakke paa oss noe, og  passa paa oss hele tiden slik at vi skulle ha det fint og foele oss trygge. Veldig koselige folk!

Dagen etter tok jeg farvel med de lokale paa Trawangan, og Holley (som skulle med en annen baat til Bali), og dro til Sanur for aa tilbringe to netter. Her er det stille, og det har poesregnet mesteparten av tiden - men det er varmt og godt. Jeg har det likevel fint, bor paa det fine hotellet vi badde paa siste med gruppa - Puri Kelapa Garden Cottages. Flyter rundt i bassenget i regnet, leser, spiser god mat. Skal ta en massasje med blomsteroljer + manikyr og pedikyr + haarkur i dag. Det koster meg totalt 100 kr (!). I morgen kl.06:00 lokal tid gaar flyet mitt til Kuala Lumpur.


Puri Kelapa


Naa er sola paa vei tilbake, saa jeg faar ta en tur ut igjen saa jeg ikke er totalt bleikfis naar jeg kommer hjem!

onsdag 21. juli 2010

Paradis paa jord!

Endelig var det tid for den delen av turen alle hadde sett fram til: Lombok. Vi tok "the slow boat" fra Bali - en ferge hovedsaklig full av indonesere som rista paa hodet av oss turister som ville ligge i sola oppe paa dekk. Den tok ca fire timer, og etter litt bussing var vi framme i Sengiggi. Som vanlig bodde vi paa en plass et stykke utenfor sentrum, men det saa kjempefint ut saa jeg og Charlotte nesten sprang ned til stranda etter aa ha slengt sekkene fra oss. Den var ikke saa verst i det hele tatt, men selgerne var saa ekstremt innpaaslitne og pratesyke at vi ble ikke lenge. Selv inne paa bassengomraadet hang de over gjerdet og maste paa oss, kort avbrutt av litt marihuanaroeyking. Ikke stort aa si om Sengiggi egentlig, det var kun en mellomstopp. Dagen etter vaakna jeg kjempetidlig og var helt gira, endelig skulle vi ut til Gili Islands. Jeg var litt redd for at jeg hadde for store forhaapninger, men det skulle vise seg aa ikke vaere noe problem.

Naa er jeg her da, i det rene paradis! Her paa den lille oeya Gili Meno, som er den midterste av tre smaa oyer utenfor Lombok, kunne jeg nok blitt i en evighet. Det er saa fint her at det er umulig aa beskrive, men vi bor rett ved den fineste stranda jeg har sett, med et yrende og fargerikt marint liv 10 m ut i vannet. Det er faa folk her, hele plassen oser av avslapping og livsnytelse - perfekt for honeymooners og slitne backpackere. Vi har utsikt til Gili Air og Lombok, med vulkanen Rinjani som faktisk er litt aktiv naa. Vaeret her perfakt, passe varmt og sol hele tiden. Solnedgangen er visstnok fantasisk, det skal testes ut ikveld ved en gaatur til andre siden av oeya. Det tar ca 2 t aa spasere stranda rundt hele oeya. Det skal ogsaa vaere tradisjonell indonesisk fest her ikveld. Jeg og noen av jentene har blitt kjent med noen av de lokale her, kjempegreie folk. Vi hyrte tre av dem i gaar kveld til aa kjoere oss til og fra partyoya Gili Trawangan i baat, hvor de holdt et oeye med oss og kom aa dansa med oss og passa paa. Baaturen hjem var fantastisk, jeg har aldri sett en saa klar stjernehimmel foer, og i glassbunnen paa baaten og i boelgene saa vi fluoriserende alger som dansa rundt. Det kan nesten hoeres ut som vi hadde forsynt oss med "magic mushrooms" som de averterte med over alt paa Trawangan, men det hadde vi altsaa ikke. Billig nok kveld ute - 12 kr for en vodka+redbull-drink. 17 kr for en stor Bintang.


Paa Gili Meno




Baby-havskilpadde

Paa dagen i gaar var vi paa privat snorkletur rundt alle Gili'ene, med glassbunnbaat, og snorkla rundt sammen med havskilpadder! Det var en fantastisk opplevelse. De er mye stoerre enn jeg hadde sett for meg, og saa fine der de svever rundt.



Ready for action


I dag har vi bare slappa av paa stranda ved bungalowene vaare, og jeg har som vanlig tilbragt mye tid i vannet og med aa plukke skjell paa stranda. Sola tar ikke saa hardt her, og det er like greit.

I kveld er siste kveld med GAP-gruppa. Selv om Meno er finest, er det saa lite folk her at jeg har bestemt meg for aa bli igjen paa Trawangan i morgen naar vi drar mot Bali. Oeya er saa populaer at det var vanskelig aa booke noe, men jeg fikk et rom paa en flott resort (litt "dyrt", ca 450 kr natta) i alle fall for den foerste natta. Saa faar jeg se hva jeg gjoer videre! Ingen bekymringer her i paradis! No worries - didak apa apa :)

Naa maa jeg gaa og gjoere meg klar for tur innom fugleparken her, samt solnedgangtur!