Liten asiat velter stort lass

Sitter paa Heathrow STOPP AAttende time STOPP Mista flyet til Oslo STOPP Hovedsaklig pga passasjer i Hong Kong som fant ut at hun ikke var i form til aa fly naar flyet hadde begynht aa taxe STOPP Reist i over 28 timer STOPP Kaaanskje med paa 17-flyet til Oslo STOPP Mista toget fra Oslo-Trh for lengst STOPP Ingen ledige billetter til Trh ikv? STOPP Sliten STOPP Overtroett STOPP Hvor er sekken min? STOPP Vil tilbake til Asia SLUTT

Siste stopp: Kuala Lumpur

Kuala Lumpur betyr visstnok "gjoermete estuarie" fra tidligere tider. Jeg har ikke akkurat funnet mange tegn paa opphavet til navnet paa denne metropolen, det var derimot en slags innbydende men paa samme tid eksotisk overgang tilbake til sivilisasjonen. Rart aa tenke paa at det kun er faa dager siden jeg traska rundt paa Gili Islands, kunn forbikjoert av hestedrosjer og syklister, samt dusja i saltvann. Her i KL, Malaysia er det relativt rent, pent og urbant. Ikke mange vestlige aa se her i forhold til Bali & Gili, og det er en del glaning spesielt naar jeg tar LRT'n, men det er jo bare morsomt! I gaar kom tilogmed en malaysisk gutt bort til meg og spurte om jeg var fra Europa og om jeg hadde proevd aa staa paa ski (det var hans store droem).

At det kan vaere saa abnormt enkelt aa finne frem i en saa stor asiatisk by er egentlig ganske merkelig, men da oppsummerer jeg grunnen med ett enkelt ord : tog. Jeg har farta paa kryss og tvers gjennom KL uten problemer, ved bruk av spesielt LRT - Light Rail Transit, et hoeyhastighetstog. Selv en ape kunne funnet ut av det systemet (og naar jeg tenker tilbake paa en viss nevnt sjekkereplikk saa stemmer jo det ganske bra!).

Her bor jeg paa et enkelt hostel kalt Matahari Lodge, til 54 kr natta ipaa sovesal foerste natta, og 64 kr natta paa singelrom i natt. Genial plassering i Chinatown - tett ved billig gatemarkedshopping og Reggae Bar (nevnt i Lonely Planet), og noen skritt fra en LRT-stasjon.

Da jeg kom i gaar var jeg noget sliten etter aa ha staatt opp kl.4, men var litt for gira etter aa se Petronas Twin towers og KLCC Suri shopping centre - saa turen gikk dit. Og der gikk mye av dagen gitt. Paa kvelden gikk jeg til Reggae Bar og hadde funnet noen nye venner etter noen minutter. Komisk plass, men veldig goey! Jeg var littegranne troett da jeg maatte staa opp kl. 06:45 i morges, men hvis jeg skulle komme meg opp pa Petronas Skybridge var det bare aa bite tennene sammen. For aa sikre deg en plass maa du nemlig dra tidlig og stille deg i koe for aa booke en billett. Jeg satt paa gulvet og halvsov i de snaue to timene det tok, saa det gikk jo fint. Deretter gikk turen til sommerfuglparken, der jeg nerda rundt med kameraet mitt en times tid, foer jeg dro tilbake til Petronas. Utsikten var flott, men det var mest kult bare aa ha vaert der egentlig, paa brua i 41.etg mellom de 88.etg. (droeye 400 m) hoeye taarnene. Imponerende byggverk! Resten av dagen har jeg tilbragt med aa prute saa det hagla ringgit paa markedet i Chinatown, og saa har jeg vaert og kikka litt rundt paa kvelden. Petronas var forresten flottest om kvelden.

Akkurat naa er jeg litt sur paa ryggsekken min som nekter aa la meg putte oppi noe mer, men jeg kan vel ikke forvente at den skal kunne utvide seg til det uendelige heller. Hjemreisa begynner i morra, det foeles megakjipt men det blir da sikkert litt godt aa komme hjem og... Det gjoer jeg imidlertid ikke foer paa loerdagskvelden, saa det blir en lang tur. Ingen egne bilder jeg faar lagt inn denne gangen heller, men det kommer senere... Hasta la vista!

"Alene" paa Gili Trawangan

Den 22.juli befant jeg meg alene paa brygga paa Gili Trawangan og vinket farvel til gruppa mi som sto paa baaten til Bali. Det markerte overgangen til min "alenetid" resten av ferien, noe jeg var saers lite bekymra for. Dette landet er det vanskelig aa foele seg utrygg i - det kan jeg skrive under paa. Det var likevel kjipt aa ta farvel med spesielt to av jentene i gruppa - kanadiske Michelle og engelske Charlotte. Vi hadde blitt et trekloever som passa utrolig bra sammen. Den ene skulle videre til Singapore og saa hjem, den andre skulle begynne paa en ny GAP-tur fra Bangkok og nedover Soer-Thailand. Hadde det ikke vaert for det, hadde vi slaatt oss sammen. Men jeg ble altsaa igjen paa Gili Trawangan. Dagene som skulle komme ble et prima eksempel paa hvordan tilfeldigheter former ferien din i Asia - spesielt hvis du reiser alene. Og paa den positive effekten det har aa kaste til side noen av de mange fordommene vi har med oss fra vesten.

Saa, hva naa? Jeg tusla vekk fra brygga mens de lokale gili-guttene kikka nysgjerrig paa hva for slags vesen jeg var som gikk fra en svaer flokk til plutselig aa tasse rundt alene. Vel, hotellet hadde jeg allerede sjekka inn paa, saa neste "mission" maatte vaere aa nyte aa vaere litt for seg selv, fant jeg ut. Egentlig er det til tider ganske slitsomt aa farte rundt med en gruppe, selv om det er veldig morsomt og koselig mesteparten av tiden. Jeg skal ikke legge skjul paa at et par medlemmer av gruppa var til aa graate og le av paa samme tid i blant. Etter noen herlige timer ved bassenget fant jeg ut at denne kvelden passa perfekt for aa ta det med ro, det var ikke en saakalt party-kveld uansett (det vil si at det var litt mindre party fever paa barene enn paa en party-kveld...). Den planen gikk jo saa til de grader i vasken. Paa vei til hotellrommet moette jeg fem norske gutter som nesten var naboene mine - og de spurte om jeg ville bli med dem til en plass med live reggae. De var skikkelig artige karer fra Oslo, og vi hadde en super-artig kveld. Jeg moette ogsaa masse andre rare figurer, bl.a. noen slitne surfere fra Australia og et par briter som ikke helt hadde skjoent at hvis du vil styre unna "magic mushrooms" boer du kanskje la vaere aa kjoepe drinken "mushroom shake". Han ene plagdes med at han trodde mora hans sto bak seg hele tiden, og ga meg tidenes sjekke-replikk: "Wow - you look like a little monkey!". 

Osloguttene skulle dra tilbake til Bali dagen etter, saa da fikk jeg endelig en avslappingsdag for meg selv (nesten ihvertfall). Jeg laa paa stranda, bada, snakka med tilfeldige turister og lokale, vandret rundt ogg utforska landsbyen, gikk ut og spiste paa kvelden - og gikk faktisk paa ute-kino (med liggemoebler og gigantisk skjerm). Det var gratis, men man maatte kjoepe noe aa drikke. De hadde det desidert beste popcornet jeg noen gang har smakt.

Neste dag gikk jeg paa bungalow-jakt. En finsk gutt jeg kom i kontakt med paa nettet via GAP var paa vei til Trawangan. Han virka kjempegrei, og baaten hans var forsinka saa jeg fiksa bungalow til han ogsaa med det samme, siden han spurte om det. Jeg ville bort fra partystroeket, saa jeg gikk mot den fineste delen av stranda, og etter ca 300 m spurte en liten indoneser med verdens blideste smil meg om jeg var "looking for room?". Jeg ba om aa faa se rommene, og var ikke i tvil ett sekund. Jeg ble forelska i bungalowen min ved foerste oyekast. Ca. 250 kr. natta.... helt utrolig! Da den finske gutten (Santeri) kom, gikk vi for aa bade. Allerede etter 20 minutter hadde jeg tenkt ca. 10 ganger: "hjelp, han prater jo konstant, og saa hoeyt!!!!" Likevel, han er jo grei, tenkte jeg, og jeg maa vaere litt tolerant. Vi hadde ikke akkurat noen avtale om aa henge sammen i mange dager heller. Paa kvelden gikk vi for aa spise og ta noen drinker. Jeg hadde som vanlig lyst til aa prate med og treffe andre folk ogsaa, men hver gang vi kom til en ny bar ville han at vi skulle sette oss lenger unna musikken, slik at vi kunne prate (dvs slik at HAN kunne prate). Han prata fortsatt konstant, jeg har aldri moett noen liknende, jeg slapp aldri til og satt bare og sa "mhm" "mhm" "mhm" etter hvert. Det tok bare helt kaka da vi kom til favorittbaren min og han ville sette seg i et hjoerne fordi musikken var for hoey og han sa han holdt paa aa miste stemmen....! I wonder why? Det eneste jeg fikk skvist inn andre veien var hvor fantastisk Gili Meno var, og da ville han dra dit dagen etter. OK for meg, jeg savna plassen litt uansett. 

Vi dro til Meno dagen etter, og hadde faatt booka rom pa Kontiki der jeg var med gruppa. Paa baaten dit kom vi i prat med ei australsk jente som skulle dit paa dagstur. For aa gjoere en lang historie kort, vi hadde en fin dag paa Meno, men jeg endte opp med aa dra tilbake til Trawangan samme dag, sammen australske Holley, delvis pga jeg holdt paa aa bli gal av Santeri (han var frekk mot de lokale ogsaa, det var det verste). Holley hadde ei ekstra seng paa rommet sitt paa Trawangan, saa jeg fikk overnatte der, gratis! Jeg bestilte baat til Bali til dagen etter, og var sammen Holley resten av dagen og kvelden. Vi ble kjent med noen lokale som vi gikk paa solnedgangtur med paa toppen av "fjellet" paa oeya, og til solnedgangspunktet (elendig solnedgang denne kvelden men). Holley reiste paa budsjett (9 mnd rundt i Asia), saa vi spiste billig paa markedet der de lokale spiser. Kjempegode lammesatay-spyd (eller kanskje det var geit?), og noen feite lokale pannekaker med sjokoladefyll til dessert. Alt til ca. 15 kr pr. pers totalt! Mens vi spiste ble vi kjent med enda noen lokale, skikkelig artige gutter, og invitert paa lokal fest. Nar de lokale fester, har de det moro men det er ikke saann roelpefaktor over det som det ofte blir i Norge. Aa sitte aa prate og hoere paa musikk holder lenge. De hadde nok forsynt seg av litt super-sopp, det var mye fliring, men de proevde ikke aa prakke paa oss noe, og  passa paa oss hele tiden slik at vi skulle ha det fint og foele oss trygge. Veldig koselige folk!

Dagen etter tok jeg farvel med de lokale paa Trawangan, og Holley (som skulle med en annen baat til Bali), og dro til Sanur for aa tilbringe to netter. Her er det stille, og det har poesregnet mesteparten av tiden - men det er varmt og godt. Jeg har det likevel fint, bor paa det fine hotellet vi badde paa siste med gruppa - Puri Kelapa Garden Cottages. Flyter rundt i bassenget i regnet, leser, spiser god mat. Skal ta en massasje med blomsteroljer + manikyr og pedikyr + haarkur i dag. Det koster meg totalt 100 kr (!). I morgen kl.06:00 lokal tid gaar flyet mitt til Kuala Lumpur.

Puri Kelapa

Naa er sola paa vei tilbake, saa jeg faar ta en tur ut igjen saa jeg ikke er totalt bleikfis naar jeg kommer hjem!

Paradis paa jord!

Endelig var det tid for den delen av turen alle hadde sett fram til: Lombok. Vi tok "the slow boat" fra Bali - en ferge hovedsaklig full av indonesere som rista paa hodet av oss turister som ville ligge i sola oppe paa dekk. Den tok ca fire timer, og etter litt bussing var vi framme i Sengiggi. Som vanlig bodde vi paa en plass et stykke utenfor sentrum, men det saa kjempefint ut saa jeg og Charlotte nesten sprang ned til stranda etter aa ha slengt sekkene fra oss. Den var ikke saa verst i det hele tatt, men selgerne var saa ekstremt innpaaslitne og pratesyke at vi ble ikke lenge. Selv inne paa bassengomraadet hang de over gjerdet og maste paa oss, kort avbrutt av litt marihuanaroeyking. Ikke stort aa si om Sengiggi egentlig, det var kun en mellomstopp. Dagen etter vaakna jeg kjempetidlig og var helt gira, endelig skulle vi ut til Gili Islands. Jeg var litt redd for at jeg hadde for store forhaapninger, men det skulle vise seg aa ikke vaere noe problem.

Naa er jeg her da, i det rene paradis! Her paa den lille oeya Gili Meno, som er den midterste av tre smaa oyer utenfor Lombok, kunne jeg nok blitt i en evighet. Det er saa fint her at det er umulig aa beskrive, men vi bor rett ved den fineste stranda jeg har sett, med et yrende og fargerikt marint liv 10 m ut i vannet. Det er faa folk her, hele plassen oser av avslapping og livsnytelse - perfekt for honeymooners og slitne backpackere. Vi har utsikt til Gili Air og Lombok, med vulkanen Rinjani som faktisk er litt aktiv naa. Vaeret her perfakt, passe varmt og sol hele tiden. Solnedgangen er visstnok fantasisk, det skal testes ut ikveld ved en gaatur til andre siden av oeya. Det tar ca 2 t aa spasere stranda rundt hele oeya. Det skal ogsaa vaere tradisjonell indonesisk fest her ikveld. Jeg og noen av jentene har blitt kjent med noen av de lokale her, kjempegreie folk. Vi hyrte tre av dem i gaar kveld til aa kjoere oss til og fra partyoya Gili Trawangan i baat, hvor de holdt et oeye med oss og kom aa dansa med oss og passa paa. Baaturen hjem var fantastisk, jeg har aldri sett en saa klar stjernehimmel foer, og i glassbunnen paa baaten og i boelgene saa vi fluoriserende alger som dansa rundt. Det kan nesten hoeres ut som vi hadde forsynt oss med "magic mushrooms" som de averterte med over alt paa Trawangan, men det hadde vi altsaa ikke. Billig nok kveld ute - 12 kr for en vodka+redbull-drink. 17 kr for en stor Bintang.

Paa Gili Meno

Baby-havskilpadde

Paa dagen i gaar var vi paa privat snorkletur rundt alle Gili'ene, med glassbunnbaat, og snorkla rundt sammen med havskilpadder! Det var en fantastisk opplevelse. De er mye stoerre enn jeg hadde sett for meg, og saa fine der de svever rundt.

Ready for action

I dag har vi bare slappa av paa stranda ved bungalowene vaare, og jeg har som vanlig tilbragt mye tid i vannet og med aa plukke skjell paa stranda. Sola tar ikke saa hardt her, og det er like greit.

I kveld er siste kveld med GAP-gruppa. Selv om Meno er finest, er det saa lite folk her at jeg har bestemt meg for aa bli igjen paa Trawangan i morgen naar vi drar mot Bali. Oeya er saa populaer at det var vanskelig aa booke noe, men jeg fikk et rom paa en flott resort (litt "dyrt", ca 450 kr natta) i alle fall for den foerste natta. Saa faar jeg se hva jeg gjoer videre! Ingen bekymringer her i paradis! No worries - didak apa apa :)

Naa maa jeg gaa og gjoere meg klar for tur innom fugleparken her, samt solnedgangtur!

Bali rundt paa 6 dager

Runden paa Bali med GAP-gjengen virker mye lengre enn den har vaert. Ikke fordi det ikke har vaert moro, for det har det saa absolutt! Men vi har farta mye og gjort veldig mye. Lite tid til aa kjede seg m.a.o.

Gjengen er kjempegrei, aldre fra 19-38, flesteparten er paa min alder og er jenter som reiser alene. Naa er vi tilbake der vi startet for 6 dger siden, i Sanur - men paa et annet hotell. siste kveld for 7 av oss, saa kommer det 4 nye naa ikveld.

Ikke mye aa si om Sanur og den foerste kvelden, men siden da har vi vaert i Ubud 2 dager, Lovina 2 dager og Kintamani 1 dag. Vi har tatt buss mellom plassene, og stoppet paa div. tempel og annet paa veien. Mye flott aa se!

Tanah Lot - hindutempel ute paa en stein i havet. Undertegnede er ifoert religionstilpasset antrekk.

En hinduistisk ofring, med roekelse, div blomster og froe ++, samt litt godteri- til aandene. Disse ble lagt frem paa bakken og ved statuer flere ganger om dagen.

Ubud er det kulturelle sentrumet, innlands paa oeya. Der fikk jeg med meg Monkey Forest (kjempefint, apene drev med litt mye rart men) og rafting - whoohooo! Nesten alle i gruppa ble med paa det sistnevnte. Jeg og romvenninna mi Charlotte datt ut i det foerste og stoerste stryket (relativt ubehagelig) - noe guiden vaar synes var utrolig morsomt og fortalte om til alle de andre guidene vi moette paa vei nedover elva. Etter det stryket var raftingen ikke saa raa, men framkalte nok adrenalin til at det holdt for aa si det saann! Det beste var egentlig omgivelsene - jeg har aldri sett saa vakker jungel foer. Det som er litt synd er at jeg ikke torde ofre kameraet mitt, saa jeg har ingen bilder... Det var helt fantastisk, helt jadegroent og frodig, med lianer hengende ned over alt og iguaner som solte seg ved bredden. Den foerste kvelden i Ubud gikk med til en bedre middag med ferske scampi og chilling paa reggaebar og sheisha-bar (sheisha + vannpipe - nei ikke noe tobakk eller anna grums). Den andre kvelden var vi paa show med tradisjonell Kecak Fire Dance etterfulgt av pizzamiddag som vi venta 2 timer paa.

Statuer i Monkey Forest, Ubud

Mr. Laid Back

Kecak Fire Dance - fyren i hestekostyme jogga rundt og trampa paa gloedende kokosnoettskall paa slutten av showet.

Hagen paa hotellet vaart i Ubud fortjener en plass i albumet.

Neste stopp - Lovina, paa nordkysten. Paa vei dit besoekte vi to templer, det ene av dem det mest kjente paa Bali, ved en innsjoe. Fremme i Lovina ble vi oppgradert til en resort som var relativt luksurioes. Stranda var ikkeno spes, og full av plagsomme selgere, og det var ca 40 grader ved bassenget men veldig fint. Joern ble nesten overfalt da kan viste moderat interesse for varene til en av selgerne. Vi hadde en full snorkledag med helt fantastisk snorkling og indonesisk lunsj (steke nudler eller ris + kylling), det eneste som dro litt ned var all soepla paa stranda der vi gikk i land... Men under vann var det helt utrolig. Den foerste plassen var ved et saakalt drop-off, en plass der det plutselig blir veldig dypt. Spennende, og utrolig fargerikt. Jeg saa min foerste havslange, en liten svart og hvit kar. Jeg snorkla saa mye at oynene mine hovna opp og jeg saa ut som en overtroett ugle i flere timer etterpaa. Paa kvelden festa vi litt, vi testa ut det lokale ildvannet paa en reggaebar med skikkelig bra live musikk. Vokalisten trodde nok jeg var interessert i han fordi jeg tok bilde av dem, for han fulgte sjenert etter meg hele kvelden etterpaa. Han het Agum eller noe i den duren. Artig kar! Dagen etter var det opp og hoppe supertidlig for aa dra paa delfincruise, noe som vi hadde faatt beskrevet som ok men kanskje ikke supert. Det stemte. Hundre-og-oert-og-foerti baaterjaget rundt etter delfinene, og den saakalte "dansingen" deres var naar de tok sats og hoppa for aa dykke dypt og stikke av fra baatene. Men - soloppgangen var helt nydelig!

Meg og noen av gruppa ved Ulun Danu Lake Temple

Jentene mine Charlotte og Michelle, en bartender og meg, i Lovina

Flyter rundt litt etter snorkling ved Menjangan utenfor Lovina

Avkobling paa Aditya Resort i Lovina

 

I fjellbyen Kintamani maatte jeg droppa aa bli med paa morgenklatring opp vulkanen Mount Batur (der han svensken datt nedi for en tid siden), for jeg var blitt forkjoela pga AC'n i Lovina som plutselig sto paa 18 grader og full vifteguffe foerste natta. I Kintamani bodde vi paa et merkelig, gudsforlatt hotell, likt det i "The Shining". Hoeydepunktet var vel egentlig aa faa litt tid til en bedre frokost med banan-pannekake og litt avslapping ved det noe gjengrodde bassenget - paa tross av konstant minaret-gauling grunnet en eller annen hoeytid.

Mount Batur fra Kintamani

Paa vei tilbake til Sanur stoppa vi hos en organisasjon for utviklingshemmede balinesere. Det var en sterk og roerende opplevelse. Gladere folk har jeg ikke sett. Bali er svaert hinduistisk, og alle former for utviklingshemminger blir sett paa som daarlig karma, og baade de utviklingshemmede og gjerne familiene deres, blir isolert og gjemt bort fra resten av samfunnet. Organisasjonen drives av balinesere og for en stor del av de utviklingshemmede selv. De har ulike hemninger, fysiske og/eller psykiske, men alle driver de med en eller anne form for haandverk. Og de tar mer enn gjerne imot besoek, som de underholder med den stoerste iver. De sang, danset og spilte for oss, inkludert en rullestoldans - og Joern fikk plassert en tromme i fanget og invitert med i ensemblet. Alle oss i gruppa fant noe vi ville kjoepe inne i verkstedet deres, og det var ganske saa roerende aa see hvor glade de ble naar noen plukket ut akkurat det de hadde laget. Jeg var litt stille og tankefull paa bussen etterpaa, mest imponert av hva de har faat til. For en fantastisk plass.

Dans

Tilbake i Sanur var det farvel med noen fra reisefoelget, inkludert Joern, og heihei til noen nye som skulle bli med til Lombok.

Crazy Kuta

Hei! Lite tid til internett her gitt, men naa har jeg saa smaatt litt tid til litt blogging. Er i Sanur naa. Har vaert Bali rundt med gruppa, og drar til Lombok i morra tidlig.

Reisa fra Norge til Bali gikk saa godt som knirkefritt, paa tross av at den var kjempelang. Den lengste flyreisen (11 t 15 min) tilbragte jeg med aa sove, spille TV-spill og se filmer i min private TV-skjerm i setet foran. Genialt.

Paa vei inn i Kuta moette jeg galskapen allerede fra taxien paa vei inn i byen. Hele plassen kan oppsummeres med foelgende ord: kaos, unge aussies (australiere), party, surf og stank. Hoeres kanskje ikkeno saerlig ut, men veldig arti aa ha vaert der siden det er saa kjent - og det var jo noe for seg selv. Ok, sa der var jeg, helt zombie etter all reisinga, alene og det var min 28-aarsdag. What to doooo? Joda, sjekka inn paa hotellet og gikk for aa finne en mini-mart (butikk). Hotellet var fint, btw. Litt crappy bad men som forventa, og bassenget + hagen rundt var supert. En rolig liten flekk innerst i en bakgate et par hundre meter fra galskapen (og minne-monumentet for bombingene i 02 og 05). Jeg ble nesten skremt da jeg gikk ut i gata, eller dvs klamra meg til det smale fortauet for ikke aa bli revet over ende av en av millionvis scootere som kjoerte over alt i de svaert trange gatene. Som blekhuding ble jeg ogsaa masa paa rimelig mye der jeg snubla frem, men jeg hadde allerede funnet fram gamle takter fra Thailand, pluss var ikledd fjoraarets backpackerklaer - saa det var egentlig ikkeno problem. Kanskje ikke saa vanskelig for oss nordmenn aa overse folk heller? Jeg fant en mini-mart (her: Circle K) med minibank, og orka ikke annet enn aa snuble tilbake til hotellet etterpaa. Da var jeg allerede saa klissete av eksos og svette i varmen at jeg hoppa i bassenget tvert. Der gikk det to minutter foer jeg kom i prat med fire australske jenter - saa enkelt var det!

Meg, Sarah, Holly og Shannon

Jentene ville ha med meg ut kvelden etter, de hadde bestilt massasjer osv denne kvelden. Men jeg nekta aa sove bort bursdagskvelden min, saa etter en dupp og noen sate-spyd til middag dro jeg ut i galskapen igjen alene, med det formaal aa i det minste ta en drink eller smake paa en bintang paa bursdagen min. Det foeltes litt rart aa sette seg alene inne paa en klubb, men det tok 15 min og saa hadde jeg blitt kjent med noen australske gutter jeg hang med resten av kvelden. Det ble en morsom kveld med litt bar-hopping, skumshow og masse dansing.

Dagen etter gjorde jetlagen og bursdagsfestingen sitt til at jeg sov aaaaltfor lenge, og rakk 5 minutter i sola og resten i skyggen ved bassenget - der jeg moette nok en gjeng med aussies. Det ble kun tid til shopping, ikke noe tur til stranda. Jeg kjoepte meg en fin kjole til kvelden - for 50 kr! Det ble ikke tid til skikkelig middag, da jeg skulle paa vorspiel til aussie-jentene (i naborommet). Hva er det mange sier man ikke skal spise i utlandet? Joda: f.eks - kebab, kylling og salat. Og hva slo jeg like greit til med? Joda - kylling-kebab med salat paa gatekjoekken! Haha! Nemo problemo ;) Det ble nok en kjempemorsom kveld, faktisk trist aa si hadet til de jentene for de var helt fantastiske.

Jalan Legian (hovedgata) i Kuta, sett fra bombe-monumentet. Ser ikke saa ille ut paa bildet som det var...  Hotellet mitt var inn en bakgate til venstre.

Dagen etter bar det i vei til Sanur for aa sjekke inn pa hotell og moete GAP-gjengen. Det tok ca 45 minutt og 60 kr.

Første (lille) etappe: check!

Kl.06:30 norsk tid.
Location: Oslo Lufthavn Gardermoen.
Status: Zombie-trøtt (sto opp kl. 03:30), tre boardingkort i hånda, liten klump i halsen pga nettopp tatt farvel med ryggsekken min for ei god stund.
Komplikasjon: Knallstart med flybuss til Værnes som streika halvveis og bare gikk famover i nedoverbakker.
Første original: Mann foran meg på flyet til Oslo. Sang og snakket med seg selv, samt kjørte setet frem og tilbake under hele turen.
Neste destinasjon: En benk foran gate 53 - så Heathrow :P

Peace out!

Solnedgang

Dagens internett-bilde: Solnedgang på Bali

Helt ok for meg hvis det er slik solnedgangene ser ut borti der....!

GAP-turen "Best of Bali and Lombok"

Mange jeg nevner turen min for blir nysgjerrige på hva det vil si å dra på en slik GAP-gruppetur som jeg har bestilt fra 11.-22.juli. Det vet jeg jo strengt tatt ikke så mye om før jeg har vært på den, men her er noe aktuell info (evt. se denne linken til GAPs sider om turen):

Turen kostet litt over 7000 NOK, er i "budsjett-stil" men er inkludert 11 frokoster, transport, overnatting, lommekjent guide og muligheten til å bli kjent med mange nye folk. Antallet reisende per gruppe ligger på 10-15 personer, fra hele verden men med overtall av vestlige. Min 12dagers tur rundt på Bali (6 dager) og Lombok (6 dager) er en såkalt YOLO-tur ("You Only Live Once") hvor aldersgruppen er 18-39 år. Når man reiser alene, slik som meg, blir man plassert på rom med en annen av samme kjønn, med mindre man betaler ekstra for å ha singel-rom. Overnattingene skjer på enkle hoteller og gjestehus. Per dags dato vet jeg bare hvilket hotell vi skal møte opp på og bo på første natten.

  Turen AEBL "Best of Bali and Lombok"

Rute: Sanur-Ubud-Lovina-Kintamani-Sanur-Sengiggi-Gili Meno-Sanur. Turen er satt sammen av to ulike turer (Bali-delen og Lombok-delen), så noen i følget kommer kanskje bare til å være med på en av delene. Bali-delen er også den siste 6-dagers delen av turen Jørn er med på ("Roam Bangkok to Singapore"), så det kommer også til å være noen som allerede har reist et stykke (såvidt jeg vet skal to 19 år gamle britiske jenter fra Jørns følge være med oss rundt på Bali...).

Når det gjelder aktiviteter er visstnok opp til hver enkelt hva man vil være med på og ikke, men guiden tilrettelegger for at gruppen i alle fall får sett det som er viktigst og mest populært. Denne reisemåten er visstnok ikke en typisk party-greie, men mer en opp-tidlig-og-oppleve-greie.

Hva gleder jeg meg mest til? Alt! Jeg prøver egentig å ikke ha for mange forestillinger og forventninger om ting. Men hvis jeg skal være ærlig så ser Gili-øyene helt fantastiske ut....

Fra Gili Meno (internett)

Reisefeber og værmelding

Om nøyaktig én uke har jeg bursdag og befinner meg i flyet et sted mellom London og Hong Kong. Bare tanken på det gir reisefeber. Og ikke nok meg det - Jørns hyppige blogging gjør ikke at iveren blir mindre akkurat. Han har nettopp vært i Kuala Lumpur, hvor jeg også skal innom, ihvertfall tilbringe to netter før jeg setter kursen hjemover. Det er visstnok mye å se der, men alt jeg vet foreløpig er at jeg skal bo på Classic Inn til drøye 300 NOK pr natt. Det er visstnok et enkelt hotell i sentrum av KL, kalt Golden Triangle, og ligger rett ved Berjaya Times Square ("Times Square Mall ").

KL, med Petronas Twin Towers i bakgrunnen

Ettersom det bare er en uke igjen til jeg når Bali, har jeg vært inne en tur på yr.no av ren nysgjerrighet, på tross av at jeg ikke er spesielt opptatt av eller bekymra for været. Det meldes rundt 27 grader og sky med regn på Kuta fra 9-10.juli. Jeg er fortsatt ikke bekymra :P

PS: Temperaturene på Bali ser ut til å være de samme på natten som på dagen!