mandag 26. juli 2010

"Alene" paa Gili Trawangan

Den 22.juli befant jeg meg alene paa brygga paa Gili Trawangan og vinket farvel til gruppa mi som sto paa baaten til Bali. Det markerte overgangen til min "alenetid" resten av ferien, noe jeg var saers lite bekymra for. Dette landet er det vanskelig aa foele seg utrygg i - det kan jeg skrive under paa. Det var likevel kjipt aa ta farvel med spesielt to av jentene i gruppa - kanadiske Michelle og engelske Charlotte. Vi hadde blitt et trekloever som passa utrolig bra sammen. Den ene skulle videre til Singapore og saa hjem, den andre skulle begynne paa en ny GAP-tur fra Bangkok og nedover Soer-Thailand. Hadde det ikke vaert for det, hadde vi slaatt oss sammen. Men jeg ble altsaa igjen paa Gili Trawangan. Dagene som skulle komme ble et prima eksempel paa hvordan tilfeldigheter former ferien din i Asia - spesielt hvis du reiser alene. Og paa den positive effekten det har aa kaste til side noen av de mange fordommene vi har med oss fra vesten.

Saa, hva naa? Jeg tusla vekk fra brygga mens de lokale gili-guttene kikka nysgjerrig paa hva for slags vesen jeg var som gikk fra en svaer flokk til plutselig aa tasse rundt alene. Vel, hotellet hadde jeg allerede sjekka inn paa, saa neste "mission" maatte vaere aa nyte aa vaere litt for seg selv, fant jeg ut. Egentlig er det til tider ganske slitsomt aa farte rundt med en gruppe, selv om det er veldig morsomt og koselig mesteparten av tiden. Jeg skal ikke legge skjul paa at et par medlemmer av gruppa var til aa graate og le av paa samme tid i blant. Etter noen herlige timer ved bassenget fant jeg ut at denne kvelden passa perfekt for aa ta det med ro, det var ikke en saakalt party-kveld uansett (det vil si at det var litt mindre party fever paa barene enn paa en party-kveld...). Den planen gikk jo saa til de grader i vasken. Paa vei til hotellrommet moette jeg fem norske gutter som nesten var naboene mine - og de spurte om jeg ville bli med dem til en plass med live reggae. De var skikkelig artige karer fra Oslo, og vi hadde en super-artig kveld. Jeg moette ogsaa masse andre rare figurer, bl.a. noen slitne surfere fra Australia og et par briter som ikke helt hadde skjoent at hvis du vil styre unna "magic mushrooms" boer du kanskje la vaere aa kjoepe drinken "mushroom shake". Han ene plagdes med at han trodde mora hans sto bak seg hele tiden, og ga meg tidenes sjekke-replikk: "Wow - you look like a little monkey!". 

Osloguttene skulle dra tilbake til Bali dagen etter, saa da fikk jeg endelig en avslappingsdag for meg selv (nesten ihvertfall). Jeg laa paa stranda, bada, snakka med tilfeldige turister og lokale, vandret rundt ogg utforska landsbyen, gikk ut og spiste paa kvelden - og gikk faktisk paa ute-kino (med liggemoebler og gigantisk skjerm). Det var gratis, men man maatte kjoepe noe aa drikke. De hadde det desidert beste popcornet jeg noen gang har smakt.

Neste dag gikk jeg paa bungalow-jakt. En finsk gutt jeg kom i kontakt med paa nettet via GAP var paa vei til Trawangan. Han virka kjempegrei, og baaten hans var forsinka saa jeg fiksa bungalow til han ogsaa med det samme, siden han spurte om det. Jeg ville bort fra partystroeket, saa jeg gikk mot den fineste delen av stranda, og etter ca 300 m spurte en liten indoneser med verdens blideste smil meg om jeg var "looking for room?". Jeg ba om aa faa se rommene, og var ikke i tvil ett sekund. Jeg ble forelska i bungalowen min ved foerste oyekast. Ca. 250 kr. natta.... helt utrolig! Da den finske gutten (Santeri) kom, gikk vi for aa bade. Allerede etter 20 minutter hadde jeg tenkt ca. 10 ganger: "hjelp, han prater jo konstant, og saa hoeyt!!!!" Likevel, han er jo grei, tenkte jeg, og jeg maa vaere litt tolerant. Vi hadde ikke akkurat noen avtale om aa henge sammen i mange dager heller. Paa kvelden gikk vi for aa spise og ta noen drinker. Jeg hadde som vanlig lyst til aa prate med og treffe andre folk ogsaa, men hver gang vi kom til en ny bar ville han at vi skulle sette oss lenger unna musikken, slik at vi kunne prate (dvs slik at HAN kunne prate). Han prata fortsatt konstant, jeg har aldri moett noen liknende, jeg slapp aldri til og satt bare og sa "mhm" "mhm" "mhm" etter hvert. Det tok bare helt kaka da vi kom til favorittbaren min og han ville sette seg i et hjoerne fordi musikken var for hoey og han sa han holdt paa aa miste stemmen....! I wonder why? Det eneste jeg fikk skvist inn andre veien var hvor fantastisk Gili Meno var, og da ville han dra dit dagen etter. OK for meg, jeg savna plassen litt uansett. 

Vi dro til Meno dagen etter, og hadde faatt booka rom pa Kontiki der jeg var med gruppa. Paa baaten dit kom vi i prat med ei australsk jente som skulle dit paa dagstur. For aa gjoere en lang historie kort, vi hadde en fin dag paa Meno, men jeg endte opp med aa dra tilbake til Trawangan samme dag, sammen australske Holley, delvis pga jeg holdt paa aa bli gal av Santeri (han var frekk mot de lokale ogsaa, det var det verste). Holley hadde ei ekstra seng paa rommet sitt paa Trawangan, saa jeg fikk overnatte der, gratis! Jeg bestilte baat til Bali til dagen etter, og var sammen Holley resten av dagen og kvelden. Vi ble kjent med noen lokale som vi gikk paa solnedgangtur med paa toppen av "fjellet" paa oeya, og til solnedgangspunktet (elendig solnedgang denne kvelden men). Holley reiste paa budsjett (9 mnd rundt i Asia), saa vi spiste billig paa markedet der de lokale spiser. Kjempegode lammesatay-spyd (eller kanskje det var geit?), og noen feite lokale pannekaker med sjokoladefyll til dessert. Alt til ca. 15 kr pr. pers totalt! Mens vi spiste ble vi kjent med enda noen lokale, skikkelig artige gutter, og invitert paa lokal fest. Nar de lokale fester, har de det moro men det er ikke saann roelpefaktor over det som det ofte blir i Norge. Aa sitte aa prate og hoere paa musikk holder lenge. De hadde nok forsynt seg av litt super-sopp, det var mye fliring, men de proevde ikke aa prakke paa oss noe, og  passa paa oss hele tiden slik at vi skulle ha det fint og foele oss trygge. Veldig koselige folk!

Dagen etter tok jeg farvel med de lokale paa Trawangan, og Holley (som skulle med en annen baat til Bali), og dro til Sanur for aa tilbringe to netter. Her er det stille, og det har poesregnet mesteparten av tiden - men det er varmt og godt. Jeg har det likevel fint, bor paa det fine hotellet vi badde paa siste med gruppa - Puri Kelapa Garden Cottages. Flyter rundt i bassenget i regnet, leser, spiser god mat. Skal ta en massasje med blomsteroljer + manikyr og pedikyr + haarkur i dag. Det koster meg totalt 100 kr (!). I morgen kl.06:00 lokal tid gaar flyet mitt til Kuala Lumpur.


Puri Kelapa


Naa er sola paa vei tilbake, saa jeg faar ta en tur ut igjen saa jeg ikke er totalt bleikfis naar jeg kommer hjem!

1 kommentar:

  1. "Dette landet er det vanskelig å føle seg utrygg i" - Sjekk Jakarta neste gang :p Eller.. Det er faktisk litt vanskelig å føle seg utrygg der også, om du ikke vaser rett borti de verste områdene..

    SvarSlett